Anne Marit

I går, søndag, så møtte jeg Anne Marit (venninnen til mamma- "lissom" tanten min) her i Lisboa. Flaks for meg at hun skulle på jentetur, og hadde en dag ledig her i Lisboa. Det var kjempe godt å se igjen en som jeg kjenner fra Norge. Jeg hilste også på de andre venninnene hennes, og alle pratet norsk, hehe, bombe. Bare det å kunne være med i en norsk samtale, og skjønne det som ble sagt var veldig godt.

Jeg tok trikken ned til hotellet hennes,og møtte henne der. Der fikk jeg en stor vekse/pose ting vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men den var ihvertfall fylt med kjente norske ting. Varme klær, norsk mat: nøkkelost, melkesjokolade, nonstop, kardemomme( for jeg skal prøve å lage kanelboller, det gikk ikke så bra den første gangen, men jeg skal prøve igjen.)
Pølser og lomper fikk jeg også. Så ikveld skal jeg nok lage middag til dem, det blir spennende å se hva de synes. Det er kanskje ikke "typisk norsk" men lomper er vel det tror jeg. Jeg fikk også boka "Luftslottet som sprengtes", kunne ikke ta den med meg når jeg dro nedover pga vekten, men nå ligger den her på skrivebordet mitt så nå er det bare å begynne å lese. Haha, jeg fikk også Amalies Jul, mamma synes nok det var litt rart at jeg ba om den, men den hører til julen.

Anne Marit og jeg gikk litt rundt i Baixa, det var ikke så mange butikker som var åpne siden det var en søndag, men vi fant noen. Etter en stud tok vi trikken hjem til meg, satte fra oss alle tingene, og så viste jeg henne rundt i leiligheten, og så fikk hun hilst på vertssøteren min. Vertsforeldrene mine inviterte alle de norske damene på lunsj på restauranten dems. Den er veldig full på søndager, men vi fikk plass. Det var forvirrende og plutselig skulle være tolk for de norske. Hjelp, og de på nabobordet pratet engelsk, da gikk det litt rundt for meg. Men hele lunsjen gikk veldig fint, og jeg tror og håper at de likte maten der.

Det hele gikk veldig fort, og nå er jeg her forsatt, mens de reiser hjem igjen. Merkelig. Verden er ikke så stor. Dere er i Norge/Brasil/Frankrike og jeg er her i Portugal, det høres litt fjernt ut, men igrunn er det ikke det. Jeg skal være her i 10 mnd, men nå har allerede gått 2, aiai, dette er spennede.

Vel vidre på søndagen. Når jeg kom hjem gjorde jeg litt portugisisk lekser, for jeg følte meg nesten litt skyldig for å ha pratet så mye norsk på en dag. På kvelden var hele familien bedt på middag til et vennepar. De hadde en sikkelig fin leilighet, den var veldig pent innredet med lysekrone, og ordentlig fine møbler. Og middagen, eller måten vi spiste på der, minnet meg litt mer om hvordan vi gjør det i Norge. Mannen i huset der jobber i et flyselskap og reiser rundt hele tiden, så leiligheten var veldig verdeninspirert hvis jeg kan si det sånn. Han hadde tilogmed vært mer rundt i Norge enn det jeg har vært, litt flaut kanskje.

Det her kommer kanskje litt fra ingen steder, men en ting som er litt anderledes fra Norge er at barna ofte bor hjemme til de er 30 år, det er helt vanlig. Og når man finner seg en kjæreste da flytter man sammen, får barn og bor for seg selv. Og når da foreldrene blir så gammle at de ikke kan "passe på seg selv", så flytter de inn til barna sine igjen. Mange under samme tak med andre ord. De vi spiste middag hos igår hadde moren boende hjemme hos seg, og på mange andre av de besøkene jeg har vært på rundt omkring har jeg fått inntrykk av det er veldig vanlig.

Vel, idag. Mandag. Har jeg for første gang møtt Afs rådgivern min. Afs rådgivernes jobb er å prate med meg og familien, og løse problemer som vi har. Etter mye om og men, om hvor og når vi skulle møtes fikk vi endelig gjort det idag. Afs rådgiveren min er en kjempe søt jente som heter Filipa, hun dro til statene for 2 år siden, så vi hadde litt å prate om. Jeg har ikke hatt noen problemer i denne familien, så vi alt gikk veldig fort. Etter hun hadde møtt meg dro vi får å møte foreldrene, og de hadde heller ingen problemer med meg. Det er veldig bra at det finnes rådgivere, men jeg tror ikke jeg kommer til å benytte meg av henne i en så stor grad. Bare hvis det er noe veldig alvorlig som jeg ikke kan fortelle om selv.